Massakren på Kossuth-plassen i 1956: Da håpet ble til tragedie

Den 25. oktober 1956 var Kossuth Lajos-plassen i Budapest fylt av mennesker som trodde at historien var i ferd med å snu. Bare dager tidligere hadde den ungarske revolusjonen brutt ut, drevet fram av krav om frihet, demokrati og et oppgjør med Sovjetunionens dominans. Titusenvis av menn, kvinner og barn samlet seg foran Parlamentet – et sted som symboliserte nasjonens håp. Men i stedet for å oppleve frihetens morgen, ble de vitner til en av de mørkeste tragediene i Ungarns moderne historie: massakren på Kossuth-plassen.

Hvorfor var så mange mennesker samlet på Kossuth-plassen?

Revolusjonen hadde startet 23. oktober med massive demonstrasjoner i hele landet. Folk krevde frie valg, tilbaketrekning av sovjetiske tropper og større nasjonal selvstendighet. På morgenen 25. oktober strømmet tusenvis til Parlamentet. Mange trodde at forhandlinger mellom den nye ungarske regjeringen og sovjetiske representanter foregikk inne i bygningen. Stemningen var preget av håp og forventning.

Hvem begynte å skyte?

Dette er fremdeles et av de mest omstridte spørsmålene. Plutselig åpnet maskingevær ild fra takene og bygningene rundt plassen, rett inn i den tette folkemengden. Noen øyenvitner mente det var sovjetiske soldater, andre pekte på ÁVH, det beryktede hemmelige politiet, som skal ha forsøkt å fremprovosere kaos. Sannheten er fortsatt uklar, men én ting er sikkert: sivile ble med overlegg beskutt.

Hvor mange skyttere var det?

Vitneforklaringene varierer. Flere hevdet at det ble skutt fra flere retninger – både fra landbruksdepartementets bygning, fra pansrede kjøretøy på plassen og fra vinduer i nærliggende hus. For de som befant seg der, føltes det som å være fanget i et åpent fangebur mens kulene haglet fra alle kanter.

Hvordan utspilte massakren seg?

I minutter som føltes som en evighet, hersket det kaos. Folk forsøkte å flykte, men Parlamentet bak dem og maskingeværild foran gjorde det nesten umulig. Overlevende beskrev scener av ren panikk – skrikende barn, sårede som ble trampet ned og familier som ble splittet i løpet av sekunder.

Hvor mange ble drept?

Tallene er fremdeles omstridt. Kommunistregimets offisielle tall var lave, men overlevende og historikere hevder at hundrevis ble drept og mange flere såret. Det gjør hendelsen til en av de blodigste enkelthendelsene under revolusjonen i 1956.

Hvorfor skjedde dette?

Noen mener at det var en bevisst provokasjon fra ÁVH og sovjetiske styrker, for å rettferdiggjøre et hardt oppgjør med revolusjonen. Andre mener det var forvirring – nervøse soldater som åpnet ild uten ordre. Uansett årsak ble den fredelige bevegelsen omgjort til væpnet motstand.

Hva skjedde etterpå?

De påfølgende dagene ble Budapest kastet ut i voldelige kamper. Motstandsgrupper væpnet seg, og sovjetiske tropper trakk seg midlertidig tilbake, før de returnerte i massiv styrke 4. november for å knuse revolusjonen. Minnet om massakren på Kossuth-plassen ble tiet i hjel under kommunisttiden, men etter 1989 kunne man endelig begynne å snakke åpent om det som skjedde.

Hvorfor minnes vi Kossuth-plassen i dag?

Fordi den minner oss om at frihet alltid har en høy pris. Akkurat som ved skuddene på Damplassen i Amsterdam i mai 1945, ble en folkemengde som hadde samlet seg i håp og glede, møtt med brutal vold. Begge hendelsene har satt dype spor i nasjonenes kollektive minne og minner oss om hvor skjør freden kan være.

Hvert år den 25. oktober samles ungarere på Kossuth-plassen for å legge ned blomster og tente lys til minne om ofrene.